søndag 30. januar 2011

Melkekvoter til glede og besvær

Melkekvoter har vært en sentral del av norsk landbruk i snart 30 år, omtrent like lenge som jeg har fulgt med i landbrukspolitikken (starta tidlig!). Flere ting gjør at debatten om kvotene har tatt litt av i det siste.

Landbruksdepartementet har sendt ut ett høringsnotat med forslag om ytterligere liberalisering av kjøp,salg og leie. Småbrukarlaget kjører knallhardt for å få stoppet "mjølkebørsen" i forbindelse med stortingsmeldinga om landbruk som etter planen skal legges fram til våren. Og det har blitt økt fokus på at omsetningen av kvoter fører til store kostnader for aktive melkeprodusenter.

Formålet med kvotene er å tilpasse produksjonen av melk til markedet, det er det viktigste for alle melkeprodusenter. Men opp igjennom åra har de også blitt et viktig verktøy for den politiske styringa av mekeproduksjonen og har sammen med regelverket for samdrifter vært en gjenganger i landbruksdiskusjonen og ikke minst i jordbruksforhandlingene. Mest dramatisk var det i 2002 da omsettelige kvoter ble innført, da var det nesten regjeringskrise, men Bondelaget valgte å akseptere "melkebørsen" for å beholde Krf i regjering: Med en regjering på fallemmen

Sjøl har jeg vært prinsipielt i mot kjøp og salg av melkekvoter hele tida. Men samtidig har jeg benyttet meg av ordninga for å øke min egen melkekvote fra 50000 liter til 140 000, og må vel innrømme at jeg neppe hadde vært melkeprodusent i dag hvis jeg ikke hadde fått muligheten til å øke kvoten mer enn gjennomsnittet.
Og det er vanskelig å se for seg hvordan man skal få til nødvendige investeringer i melkeproduksjon uten at det er muligheter for omsetning av kvoter.

Men det er grunn til å se på alle alternativer med ett åpent sinn, så langt har jeg registrert to forslag.
Det første er fra Ola Flaten i NILF, Ikke alltid til samfunnets beste som viser til ett system i Irland ( en slags auksjon på "idealtid")
Det andre er fra Hedmark Bondelag,Uttalelse fra Hedmark Bondelag
 som vil avvikle "melkebørsen" og gå tilbake til ett system der økt kvote knyttes til bruksutbygging.

Det eneste det ser ut til å være bred enighet om er at vi må beholde melkekvotene, og at "timingen" på departementets høringsnotat er håpløst nå like før landbruksmeldinga.

1 kommentar:

  1. Så bra Jon, har savna dine landbrukspolitiske funderinger!

    SvarSlett